-
1 collar
'kolə 1. noun1) (the part of a garment at the neck especially of a shirt, jacket etc: This collar is too tight.) krage, snipp2) (something worn round the neck: The dog's name was on its collar.) halsbånd/-kjede, klave2. verb(to seize, get hold of: He collared the speaker as he left the room.) huke tak i, rappe, snappe, stikke av medkrage--------snippIsubst. \/ˈkɒlə\/1) krage• look at that chic jacket with the fur collar!2) halsbånd (f.eks. på hund), halsring3) ( som hører til embedsdrakt e.l.) halskjede, ordenskjede4) bogtre, klave5) ( teknikk) flens, brystning, hjulring, hylse, mellomring, muffe, stoppring6) ( sjøfart) øye7) (svinge)buehot under the collar rød av sinne, rasendeIIverb \/ˈkɒlə\/1) forsyne med krage2) sette halsbånd på (hund e.l.)3) gripe i kragen, huke tak i, holde tilbake, stanse4) ( hverdagslig) kvarte, nappe, rappe, snappe, stikke av med5) ( overført) slå kloen i (for å snakke med)6) ( bryting) ta nakkegrep på
Перевод: с английского на норвежский
с норвежского на английский- С норвежского на:
- Английский
- С английского на:
- Норвежский
